Slik ble det samfunnshus

Dette er i korthet historien om hvordan Oppegård fikk samfunnshus. Det er også historien om hvordan en mann, Harald Wigestrand, tok på seg en nesten umulig oppgave - og nådde målet. I 1956 startet arbeidet, 29. august 1963 kunne huset tas i bruk.

Av Tom Ullsgård, Lokalavisen Oppegård

Mars 1956

Lag og foreninger i kommunen ble innkalt til et møte i kommunestyresalen der følgende ble lagt fram: Et samfunnshus med en 1. etasje på 1380 kvadratmeter netto pluss lagerplass og en 2. etasje på 1240 kvadratmeter. Forretninger, kontorer, post, selskapslokaler, post og kino med 550 plasser. Det siste mente mange at var for stort. Svømmehall var også ønsket, og det er planer om å legge samfunnshuset på hjørnet av Theodor Hansens vei og det som i dag er veien forbi sentrumsbygget.

Mars 1956

Oppegård Sparebank sier nei til samarbeid med bakgrunn i egne planer. Det skaper usikkerhet rundt finansieringsgrunnlaget, og det er svært stor skuffelse blant lag og foreninger over bankens negative holdning. Det foregår et spill. Banken ønsker eget bygg som også skal romme Posten.

April 1956

«Det er absolutt et meget stort behov for et slikt samfunnshus her i Oppegård og vi må derfor komme i gang så fort som mulig. Forutsetningen er at vi må drive samfunnshuset på forretningsmessig basis og spare kommunen for kjempeutlegg. Tomteeieren har stilt seg meget imøtekommende og arkitektene Kaare Ellefsen og Gunnar Nordtvedt, som begge er Follo-boere, har uten noen godtgjørelse laget tegningene. Hele bygden er i det hele tatt interessert i et samfunnshus, og planene må realiseres snarest». Leder av Oppegård Folkeopplysningsråd, ing. H. Tingelstad til Aftenposten 17. april 1956.

Oktober 1956

Den første kampanjen for å skaffe penger til huset startes. Venstrepolitikeren Harald Wigestrand, som manglet en stemme på å komme inn i kommunestyret, står fram som frontfigur og velges til formann i arbeidsutvalget som forbereder byggesaken.

Oktober 1956

Oppegård formannskap er samstemt om ideen som roses i sterke ordelag av ordfører Normann Sand (Arbeiderpartiet) og Kaare Petersen (Høyre). Folk fra ulike deler av Oppegård gir sin tilslutning gjennom &Øslash;stlandets Blad:

– Et utmerket tiltak som vil dekke et kulturelt, humanitært og næringsmessig behov. (Brukseier Eivind Sundt).
– Huset vil få stor betydning for et distrikt som Kolbotn. (Sogneprest Amund Lie).
– Arbeiderpartiet har alltid gått inn for tiltak som vil komme byguden til gode. (Formann i Oppegård Ap., Helge Hansen)
– En av de ting som forbauset meg da jeg flyttet til Oppegård for 20 år siden (1936 red.anm.) var at det i bygden ikke fantes et sentralt forsamlings- og festlokale. (Formann i Oppegård Høyre, Eivind Wisth).
– Kolbotn Ungdomskorps vil gå aktivt inn for å reise et samfunnshus på Kolbotn. (En entusiastisk Leif Aasen, koråsformann).
Støtteerklæringer kom fra fjern og nær: Lærer Anlaug Berge, Venstre-politiker Magnus Hole, lege Fredrik Muller, Eldbjørg Andersen, Harry Harestad i Nedre Solbråtan Velforening, Anna Brastad og Finn D. Johannessen fra Myrvoll for å nevne noen. Når man i ettertid ser på hva som skjedde, var det utvilsomt sterke krefter knyttet til Oppegård Venstre, som kjørte saken. Partiets evne til å få støtte for samfunnshustanken oversteg partiets generelle tilslutning.

Oktober 1956

Kolbotn IL uttrykker sin begeistring for et samfunnshus. Det blir uttrykt gjennom fungerende formann Harald Andersen og klubbens representant i arbeidsutvalget, Olav Svinndal. Klubben varsler at de vil sette inn penger i bygget. De andre idrettsklubbene i kommunen avventende og mindre interessert.

November 1956

De første negative signalene kommer fra ressurspersoner i Oppegård sør uttrykt gjennom signaturen «Th.». A/L Samfunnshuset stiftes 19. november 1956 med 24 foreninger til stede. Harald Wigestrand blir foreningens første leder, med seg har han ordfører Normann Sand (Oppegård kommune), Olav Svinndal (Kolbotn IL), Eyvind Wisth (Oppegård Høyre) og Erling Erichsen (Arbeiderpartiet). Arne Jordbræk tiltrådte som sekretær og forretningsfører.

Mars 1957

Pilkekonkurranse på Kolbotnvannet med 4000 tilskuere og 1000 deltakere. Kunstløpersker fra Oslo underholder. Dessverre er det bare 63 som får fisk. Beste lokale deltaker: Einar Brinch. Georg Larsen fra Oslo vinner konkurransen med en gjedde på 1,665 kilo. Det gir en bil!

April 1958

Harald Wigestrand skriver i Østlandets Blad der han gratulerer avisen med 50 år og takker for avisens positive holdning til et samfunnshus.

Juli 1958

Samfunnsuka starter opp. Underholdning for folk i bygda. Et ukeprosjekt som går over flere år der Jan Baalsrud, Jack Fjeldstad, Rolf Kirkvaag, Lille Grethe (senere kjent under navnet Grethe Kausland) og rockekongen Per «Elvis» Granberg er blant de største trekkplaster. Sistnevnte skapte rockefeber på Kolbotn utover høsten 1958. Visekonkurranser arrangeres med 100 kroner til vinneren. Lyntipsaksjoner settes i gang. Arrangementene ga i 1958 27 000 kroner.

September 1958

Det starter en debatt om kommunal kinodrift. Debatten varte helt fram til den endelige saksbehandlingen i kommunestyret i 1960.

Desember 1958

Gruppefører Eyvind With (H) ønsker seg kombinert samfunnshus og rådhus.

Februar 1959

Oppegård Sparebank tilbyr 450 kvadratmeter i 2. etasje i det nye bankbygget i Kolbotnveien 6, der DnBNor og Lokalavisen Oppegård i dag holder til. Harald Wigestrand ga beskjed om at det ikke var større plass en hva man trengte til en kino og avviste tilbudet fra banken som mange oppfattet på grensen av det anstendige.

Mars 1959

Planene om beliggenhet endres. Nå velges «Holstadjordet» med en tomt på 10 dekar der huset til slutt ble liggende. Reguleringstekniske årsaker.

August 1959

Stor stas på Kolbotn: Gerd og Otto Nielsen lager «feber».

April 1960

Vellene i Oppegård går ut offentlig og ber om at postkontoret plasseres i Samfunnshuset.

Mai 1960

Menighetshuset tilbyr formannskapet bibliotekplass i sitt hus, formannskapet avslår og gir beskjed om at bøkene skal i Samfunnshuset. Planene for et samfunnshus med kinosal, ungdomslokaler, forretninger, kontorer og folkebad presenteres. Prislapp 2,8 mill. kroner. A/L Samfunnshuset ber kommunen om et vedtak for overdragelse av tomten, en garanti på et 2. prioritets pantelån på 600 000 kroner og om overtaglse av kinodriften i samfunnshuset.

Juni 1960

Nils A. Wigen advarer gjennom &Øslash;B for de økonomiske konsekvenser. Blant annet for utbygging av vann- og kloakk. – Det er en frekkhet og hensynsløshet uten like når samfunnshuskomiteen fortsatt driver på med å ville engasjere kommunen økonomisk, skriver en annen innsender i Østlandets Blad, Omar Eide. Han får tilslutning fra Alfred Thorsteinsen, som skriver at motstanden i sør er stor.

Juni 1960

Saken behandlet i kommunestyre og med stor dramatikk:
1. Tomten festes bort til A/L Samfunnshuset på 99 år. (23 for og 2 mot).
2. Kommunen garanterer for et 2.-prioritetslån på 600 000 over 40 år (20 for og 5 mot)
3. Kommunestyret sa nei til kommunal kinodrift (7 for og 18 mot drift).
4. Kommunen frafaller kommunal kinoavgift de fem første driftsår dersom samfunnshuset selv driver kino. Kommunen gir en underskuddsgaranti på 10 000 kroner i fem år, men andelslaget må øke sin kapital til 150 000 kroner før bygget igangsettes. (Punktet vedtatt med 13-12 og måtte opp på nytt). Prislapp for hele huset 3,2 mill.

September 1960

Kommunal kinodrift vedtatt med 13 mot 12 stemmer etter en debatt på fem timer i kommunestyret inkludert en rekke gruppemøter.

Desember 1960

Den sittende ordfører, O. Normann Sand må ta permisjon fra 1. januar 1961 på grunn av ny jobb. Varaordfører Nils Halvorsen skal automatisk rykke opp, men sterke krefter i Arbeiderpartiet partiet ønsker at Erling Erichsen skal overta. Misnøye med Halvorsens behandling av samfunnshussaken. Erling Erichsen blir senere valgt til ordfører (1963) og blir sittende til Rolf Presthus overtar i 1967.

Mars 1961

Aksjon for samfunnshuset igangsatt av Roar Bøhn, Per Schøpp Tonga og Fredrik Muller, som starter salg av B-andeler. En ren støtteaksjon. Arbeiderpartipolitikeren Anna Nergaard sterkt ut i pressen for nødvendigheten av å bygge et samfunnshus. Sætre Kjeksfabrikk gir 10 000 kroner, Den norske Remfabrikk gir 10 000 kroner og Erik Bonde Hansen gir 5000 kroner for å gi byggingen et puff framover.

Juni 1961

Realbanken bestemmer seg for å åpne filial i Samfunnshuset.

August 1961

Dramatikken starter: Samfunnshuset på Kolbotn får ikke byggetillatelse! Fylkets byggekvote på 55 000 kvadratmeter for 1961 er allerede brukt opp, og Akershus Forsyningsnemd setter en foreløpig stopper for byggingen.

August 1961

Saken havner i Kommunaldepartementet. Intet skjer.

Januar 1962

Harald Wigestrand går knallhardt ut i riks- og lokalpresse mot departementet som ennå ikke har gitt Akershus byggekvoten for 1962. Samfunnshuset står i stampe. 24. januar skjedde det som var noe av det mest oppsiktsvekkende i hele prosessen: Wigestrand tar med seg matpakke, termos og lesestoff og setter seg på venteværelset i Boligdirektoraret. Han gir beskjed om at dersom det er nødvendig, bruker han hele vinterferien sin får å få et svar på søknaden om byggeløyve. Det ble en halv seier: Underdirektør Odvar Hedlund og konsulent. John Ingar Moe lovet Akershus-kvoten klar i løpet av en uke.

Februar 1962

Byggeløyve ble gitt.

November 1962

Råbygget snart ferdig.

August 1963 – desember 2005

Byggekomiteen med Harald Wigestrand, O. Normann Sand, Erling Erichsen, Åsmund Eriksen, Alfred Thorsteinsen, Aase Muller og Per Tinga kunne overlevere bygget til stor festivitas. Overrettsakfører Arne Jordbræk fra Oppegård som den gang bodde i Asker, hadde vært forretningsfører. Bygget samlede kostnad var på ca. 3,2 millioner kroner. Totalt ble det solgt utleieandeler for 530 000 kroner. Samfunnshuset fungerer godt som et felles hus for mange lag og foreninger i Oppegård. En rekke avskjedsforestillinger finner sted i november og desember. Symbolsk nok blir det kortslutning under rockekonserten 16. desember.

En mann er ikke tidligere nevnt, Jan Erik Christensen, som gikk bort i desember 2005. Han kjempet en utrettelig kamp for A/L Samfunnshusets interesser samtidig som han ønsket et nytt kulturhus. Like før jul i 2005, en kort periode før han gikk bort etter lang tids sykdom, ble han trillet inn i Kolben i rullestol. For mange var det et svært sterkt øyeblikk. Jan Erik Christensen har en stor del av æren for at avtaler til slutt falt på plass. Det var den nyvalgte formann i A/L Samfunnshuset, Finn Edvardsen, som sammen med ordfører Gunnar Melgaard kunne skrive under de siste avtaler i desember 2005.

Februar 2006

Samfunnshuset rives.

Mars 2006

Kolben innvies 3. mars.